Stille på denne fronten

Det har vært fint lite aktivitet på denne bloggen de siste månedene. Den fungerer for tiden som en ressurs- og dokumentasjonstjeneste for kvalitetsmålingsprosjektet på IJ, men vil ikke bli oppdatert med det første. Derimot leker jeg med tanken på en ny blog om kvalitet, nye medier og flerkanalpublisering. Det er det feltet jeg jobber mest med for tiden.

Siden januar i år har jeg vært tilknyttet Handelshøyskolen BI, Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, i et vikariat som i hovedsak dreier seg om undervisning i flermedial journalistikk og redaksjonell ledelse. Kvalitetsmessige muligheter og utfordringer på det området er et spennende felt som er høyaktuelt i mediehus både nasjonalt og internasjonalt. Så kanskje blir det en blog på engelsk...

I mellomtiden håper jeg noen kan finne nytte av det som så langt har vært publisert her.

Måling ga resultater i ØB

• Viktig indremedisin for redaksjonelle medarbeidere
• Skaper bevisstgjøring om hele produktet, ikke bare egne stoffområder og saker
• Ledelsen har fått et godt verktøy for å sjekke at redaksjonelle mål blir nådd
  

Slik oppsummerer redaktør Siri Zachariassen effektene av kvalitetsmålingen i Østlandets Blad. Måling av redaksjonell kvalitet var et av temaene på programmet under Redaktørforeningens høstmøte i Stavanger forrige uke.

Østlandets Blad var en av to pilotredaksjoner i IJs kvalitetsmålingsprosjekt for to år siden. Etter testmålingene i redaksjonen, som viste tildels nedslående resultater på områder som presisjon og geografisk stoffspredning, har avisen gått videre med målearbeidet. Og fått til en betydelig kvalitetsforbedring, ifølge redaktøren.

- Sytti prosent av alle manus som ble undersøkt i pilotprosjektet hadde en eller annen type feil. Det var en situasjon vi måtte gjøre noe med, fortalte redaktøren til kollegene på høstmøtet. Avisen satte seg som mål å halvere antallet feil, innførte Tansa og opplevde en betydelig bevisstgjøring blant journalistene i forhold til rettskriving. En ny måling seks måneder etter den første, viste en klar forbedring, ifølge Zachariassen. Andelen manus med feil gikk ned til under tretti prosent.

Tilsvarende tok avisen fatt i den store andelen ikke-lokale saker som kvalitetsmålingen avslørte. Notisspalten med "Norge-rundt-saker" ble fjernet og det ble lagt vekt på å øke dekningen av underrepresenterte kommuner. Synliggjøring av lokalstoffet ble også prioritert med bilde-bylines og forbedret presentasjonsjournalistikk. Dessuten blir lokalprofilen nøye overvåket: - Vi engasjerte en person som nå teller saker fordelt på kommune hver dag gjennom året, fortalte Siri Zachariassen på høstmøtet.

Hun mener bevisstgjøringen om kvalitet innenfor områdene presisjon og geografisk miks har ført til kvalitetsforbedring også på andre områder - blant annet kildebredde. Hun konkluderer med at avisen nå ser klare tegn i lesermarkedet på den kvalitetsoffensiven som er igangsatt:

Færre klager fra leserne
Etterspør stadig mer lokalt stoff
Lesertallene peker oppover igjen
Omdømme til ØB er blitt bedre

Gratis+ kvalitet = suksess

Tittelen i dagens bloggpost slår ikke fast fakta. Det er derimot danske David Trads suksessoppskrift for Nyhedsavisen, gratisblekka som for alvor sparket i gang gratisaviskrigen i deijlige Danmark i fjor høst. Med islandske mediemoguler i ryggen og oppskriften ovenfor på innerlomma, har han startet den første fulldistribuerte gratisavisen - og skapt bølger i mediekretser langt utenfor DK.

Men kan gratisaviser egentlig levere redaksjonell kvalitet?

Ja!
Ja!
...og neppe. I hvert fall ikke i det lange løp.

Slik kan man kort oppsummere konklusjonene om gratisaviser og kvalitet under WEF-konferansens siste dag i går. Forsikringene om at kvalitet kan leveres like godt av gratisaviser som betalaviser kom fra Trads og kollega Ben Rogmans fra nederlandske Dagblad de Pers. Skepsisen ble uttrykt av Politiken-redaktør Tøger Seidenfaden. Han tviler på forretningsmodellen bak de fulldistribuerte gratisavisene og levnet dem ikke mye håp i det lange løp - verken når det gjelder redaksjonell kvalitet eller økonomisk levedyktighet. Ikke minst vil kampen mot nettnyheter gjøre gratisavisenes livsvilkår mildt sagt magre, ifølge Seidenfaden og fortalte at Politikens motsvar til gratisavisens utfordring var å satse nettopp på nettet som nyhetskanal. Og rendyrke innholdsmessig dybde, analyse og ikke minst tiltalende presentasjon i papirutgaven.

- Trads sier at Nyhedsavisen skal være ute før nettet står opp. Det er jo, med respekt å melde, helt latterlig. Nettet går som kjent aldri til sengs, poengterte Seidenfaden i en diskusjon med nerve og temperatur.

- Det er fortsatt slik at folk ikke begynner å bruke nettet for fullt med en gang de står opp. De leser fortsatt helst en avis om morgenen. Det skal vi benytte oss av, repliserte Trads og beskrev miksen som Nyhedsavisen vil friste morgenleserne med slik:

1/3 fra The World of Power, dvs politikk, næringsliv osv. Med andre ord tradisjonelle nyhetskilder.
1/3 fra The World of Facination, dvs det sensasjonelle og ekstreme, f. eks nyheten om en slange som spiser en geit, ifølge Trads (!)
1/3 fra The Word of Yourself, dvs de nære ting som angår leserne personlig og som de kjenner seg igjen.

- Også skal vi være underholdende og legge mer vekt på gode og nære nyheter. Tradisjonelle aviser er altfor opptatt av å fortelle leserne om alt som er feil og dårlig. Det blir for deprimerende, mente Trads og signaliserte dermed at hans oppfatning av redaksjonell kvalitet nok ligger et godt stykke fra kollegaen i Politiken. Seidenfaden var tydelig skeptisk til en slik styring i retning av underholdning og lurte på om en slik nedprioritering av dårlige nyheter egentlig er forenelig med de grunnleggende kvalitetskravene til journalistikken.

Etikk takk - ogsaa i brukergenerert innhold

Web 2.0 og brukergenerert innhold er buzzword numero uno i en mediebransje paa jakt etter retning - og kanskje nytt fotfeste. Men interaktivitet med publikum kan bety at man som redaktoer driver et aapent kloakksystem. I hvertdfall i foelge Frits van Exter, tidligere redaktoer i avisen Trouw i Nederland. Han var en av flere bidragsytere i dagens debatt under temaet "Balancing ethics, transparency and independence in the newsroom" paa WEF-konferansen i Cape Town.

I et lett provoserende innlegg, helte eks-redaktoeren litt kaldt vann i aarene paa et konferansepublikum som over flere dager, har har faatt evangeliet om brukergenert innhold servert i ulike innpakninger fra podiet. Budskapet fra van Exter var klart: Visst kan grensene for journalistikk utvides paa nettet, men man kan ikke gi slipp paa sine grunnleggende etiske standarder bare fordi man gaar "online". Det er redaksjonen og redaktoerenes ansvar aa sette grenser og bevare standarder - enten de leverer innhold paa papir, nett eller gjennom andre kanaler. Hent fram igjen formaalsparagrafen fra skrivebordsskuffen og tenk gjennom hvilke konsekvenser innholdet i den har for mediethusets etiske standard - paa alle platformer, var van Exters raad. Til hjelp i arbeidet med aa opprettholde etiske standarder i interaksjon med brukerne paa nett foreslo han foelgende grep:

• Registrering - kontroller hvor anonyme bidragasyterne paa nettet faar vaere gjennom forhaandsregistrering.
• Moderering - du risikerer aa bli anklaget for a bedrive sensur av den frie ytring, men samtidig sikrer du at diskusjonen paa nettet har et innhold og en profil som brukerne dine er kjent med og som stemmer overens med mediehusets oevrige standard.
• Kommuniser - vaer tydelig paa hvilke etiske standarderer som gjelder for nettstedet og mediehuset foroevrig - og hold deg til dem!
• Deleger - bruk publikum som en ressurs til aa overvaake og sikre kvaliteten paa nettsidene dine. Oppfordre dem til aa melde i fra dersom uoensket innhold kommer gjennom den oevergie kvalitetskontrollen.

Kvalitet i den konvergente redaksjonen

Redaksjonell kvalitet har en utvidet betydning i det flermedial mediehuset sammenlignet med det monomediale avishuset. Eller sagt på en annen måte: Konvergens bringer nye perspektiver inn i vurderingen av kvalitet - både i det redaksjonelle produktet, i det journalistiske håndverket og ikke minst i den redaksjonelle organiseringen. Dagens første foredragsrekke på World Editors Forum i Cape Town ga flere eksempler på nettopp det.

Under temaet "Integrated newsroom: what print does best and what online does best" fortalte blant andre Jonathan Landman, redaktør i New York Times og William Lewis, redaktør i The Daily Telegraph om sine erfaringer med å skape rammer for samarbeid på tvers av kanaler i respektive mediehus. Lewis fortalte hvordan han reiste verden rundt for å hente inspirasjon til organisering av Telegraphs nye integrerte redaksjon i sentrale London som sto ferdig i fjor høst.

Nettopp slike rammer eller vilkår slår meg som helt sentrale når man skal vurdere kvalitet i den integrerte eller konvergente redaksjonen der nyhetsproduksjonen foregår på tvers av både kanaler og journalistiske kompetanseområder. I hvilken grad man har klart å skape organisatoriske rammevilkår for samarbeid, kommunikasjon og koordinering på tvers av plattformer må være en sentral kvalitetsindikator. Det gjelder alt fra praktisk logistikk og arbeidsrutiner til lesermessige utfordringer knyttet til å stimulere innovasjonsvilje og bygge ny fellesredaksjonell identitet.

Den amerikanske medieforskeren Gracie Lawson-Borders har identifisert syv slike rammevilkår eller forutsetninger for konvergens. Hun kaller dem The seven observations of convergence. Disse er:

ŸHengivenhet
ŸKulturendring
ŸLønn/status ŸKommunikasjon ŸSamarbeid ŸKonkurranseforståelse ŸPublikumsorientering

Observasjonene stemmer godt overens med de erfaringene Lewis, Landman og andre delte med tilhørerne under dagens konferanse: Kravet til hengivenhet i gjennomføringen av en overordnet flermedial strategi - fra toppledelsen og nedover i organisasjonen. Kulturendringen som må finne sted i form at et identitetsskifte fra monomediale til flermediale medarbeidere. Likeverd for alle kanaler og nedbygging av statusskiller mellom journalister som jobber på ulike plattformer det være seg nett, papir, radio eller tv. Et felles språk som letter kommunikasjonen i redaksjonen og en praktisk organisering som legger til rette for samarbeid f. eks gjennom samlokalisering, felles planlegging og møtestruktur osv. Dessuten på et mer overordnet nivå: En klar forståelse av hvordan publikumsutviklingen og konkurransesituasjonen motiverer en integrert og enhetlig flermedial redaksjonell virksomhet.

Mer om dette temaet på bloggen utover sommeren.

Kvalitet i sentrum på World Editors Forum:

"Because of the possibility to interact with readers online, it has been said that "news is no longer a lecture. It's a conversation" (Dan Gilmore). How do you view the effects of this phenomenon on quality journalism".

Spørsmålet er hentet fra World Editor Forums første Newsroom Barometer som ble presentert på redaktørenes verdenskonferanse i Cape Town Sør-Afrika i dag. Svarene på dette og andre spørsmål fra surveyen tegner et optimistisk bilde av redaktørenes syn på fremtiden:

Joda, svarer 74% av de 435 redaksjonelle topplederne som har deltatt i surveyen, interaksjon med leserne kommer til å ha en positiv effekt på kvaliteten i journalistikken. Tilsvarende svarer 79% av redaktørene at "online/news media journalism is a welcome addition in their community". Et flertall av redaktørene (37%) ville også prioritert å gi sine journalister opplæring i nye medier som en første steg for å sikre redaksjonell kvalitet. 23% vill rekruttert flere reportere i stedet.

Er svarene representative for redaktører generelt - og er det grunn for den optimismen undersøkelsen synes å avdekke? Kanskje vil den pågående WEF-konferansen gi noen svar på nettopp det. Med tittelen "Quality Journalism in the Digital Age" burde WEF-konferansen være rett arena for å finne ut mer om kvalitetsjournalistikkens vilkår og utvikling.

Jeg følger konferansen i Cape Town og skal blogge smakebiter fra seminarene i løpet av de to- tre nærmeste dagene. Ikke minst det som dreier seg om evaluering av kvalitet:-).

Kvalitet og kroner på to måter

Lær publikum å kvalitetsvurdere media. Det vil lære dem bevissthet om sviktende kvalitet og få dem til å tenke over om de virkelig vil ha det mediene gir dem. Når leserne og seerne ser at det produktet de får er for dårlig og slutter å kjøpe, rammer det bunnlinja i medieorganisasjonene. Det er det eneste språket medieeierne forstår.

Budskaper kommer fra John McManus, ildsjel bak prosjektet Grade the News i USA. McManus var blant innlederne under symposiet om medier og kvalitet i Kalmar i Sverige som var mål for vårens STUP-reise om redaksjonell kvalitetsutvikling.

Grade the News er et interessant initiativ i lys av den kommersialisering av medieinnhold vi er vitne til i USA. Prosjektets nettside www.gradethenews.org inneholder et konkret opplegg for å gi nyheter karakter på en rekke områder som vesentlighet, kjønnsbalanse, etnisk mangfold og kildebredde.

McManus resonnement om at kvalitetssvikt må gi økonomiske konsekvenser for å vekke medieeiere med kortsiktig perspektiv på inntjening, minner om argumentasjonen til en annen amerikaner ved navn Phil Meyer. I sin bok The Vanishing Newspaper lanserer Meyer teorien om at medienes kvalitet henger positivt sammen med deres suksess i leser- og annonsemarkedet. Meyers målsetting er å vise at investeringer i kvalitet lønner seg fordi kvalitet gir mediet troverdighet som igjen bidrar til samfunnsmessig innflytelse. Denne innflytelsen er ifølge Meyer attraktiv for annonsørene fordi den smitter over på produktene deres. Meyer hevder med andre ord at annonsørene ønsker produktene sine assosiert med medier med høy troverdighet.

Det er mildt sagt en vanskelig teori å føre bevis for. Meyer skal ha honnør for sine gode forsøk og kommer et godt stykke på vei. Men empirien han benytter er for begrenset til at han kan slå i bordet med noe som medieeierne virkelig vil lytte til. Konklusjonen er snarere at her må mer forskning til. (En ikke uvanlig konklusjon i forskningens verden). Boka er uansett leseverdig og anbefales til de som synes det er forfriskende at noen erklærer krig mot blårussen i redaksjonen – med blårussens egen logikk som våpen. Money talks…